Familieeierskap i oppdrettsnæringen

Abstract

Rapporten innleder med å beskrive datakilder og metodikk for å kartlegge eierskap og definere familieeierskap. Valgt metodikk benyttes deretter til å estimere andelen familieeierskap i næringen per utgangen av 2020. Fra 122 identifiserte selskaper innen kommersiell matfiskproduksjon av laksefisk, finner vi at 89 selskaper (73 %) i majoritet er familieeide. Disse familieselskapene kontrollerer 49 % av kapasiteten, tilsvarende 471 074 tonn maksimal tillatt biomasse (MTB). Flere av familieselskapene har innslag av eksterne eiere. Justert for dette kontrollerer eierfamiliene 38 % av kapasiteten. Selskaper som er familieeide har i gjennomsnitt mindre antall tillatelser og tillatelseskapasitet enn andre selskap. Selskaper som er 100 % familieeid har i gjennomsnitt enda mindre antall tillatelser og tillatelseskapasitet enn familieeide selskaper generelt. Utenlandsk eierskap var med vår metode på 31,4 % av tillatelseskapasitet MTB ved utgangen av 2020. De tre største eierfylkene for familieeide selskaper er Vestland, Trøndelag, og Nordland, som til sammen kontrollerer 72 % av MTB i kategorien. Blant selskapene som ikke er familieeide er en relativt større andel tilknyttet Oslo. På kommunenivå er den største andelen knyttet til eiere registrert i Frøya for de familieeide selskapene, mens Oslo har en tilsvarende posisjon blant de som ikke er familieeid.

The report maps family ownership in Norwegian aquaculture of salmonids per 2020. Out of 122 companies, 89 (73 %) are found to be under family ownership. These control 49 % of total production capacity, equaling 471 074 tons maximal allowed biomass (MAB). Many of these family-owned fish farms are partially owned by external investors. Adjusting for this external share, we find that the families control 38 % of total production capacity. Foreign ownership was with our method at 31,4 % of MAB in 2020.