Biprodukter fra kongekrabbe (Paralithodes Camtschaticus)

Abstract

Årlig fangst av kongekrabbe i Finnmark fylke har økt fra 50 tonn i 2004 til 1.906 tonn i 2011. I 2011 ble det eksportert ca. 5 % (ca. 95 tonn) levende krabbe til markedet. De resterende 95 % (ca. 1800 tonn) av krabbene blir prosessert ved mottaksanlegg i Finnmark og solgt frossent til markedet. Restråstoff utgjør ca. 32 % av kongekrabben og dette bidrar til betydelig mengde biprodukter (ca. 700 tonn) som skal håndteres på en miljømessig forsvarlig måte. Hovedmålet med prosjektet var å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å avgjøre om det kan etableres en bærekraftig næringsvirksomhet basert på biprodukter fra kongekrabbe. Kunnskapen skal bidra til å løse et avfallsproblem, samtidig som mulighetene for et inntektsbidrag basert på videreforedling avklares. Prosjektet omfatter følgende delmål; 1) Produksjon og anvendelse av krabbemel; 2) Vurdere kongekrabbeskallets egnethet til produksjon av kitin og som ingrediens i fôr til laks og hummer; 3) Anvendelse av krabbehaler og krabbegjeller til humant konsum. I prosjektperioden er det utviklet en enkel og funksjonell prosess for produksjon av krabbemel basert på restråstoff fra krabbenæringa. Vi har vist at tilførsel av krabbemel i fôr til laks kan gi en positiv effekt på vekst hos smoltifisert laks. Videre har krabbemel vist seg å være et egnet næringsmiddel i startfôr til hummer. Nivået av kitin i restråstoff fra kongekrabber er analysert og funnet til å være høyt og en egnet kilde for produksjon av kitin. Både krabbehaler og fiskesaus fra kongekrabbegjeller har et potensial som nisjeprodukter.

Biprodukter fra kongekrabbe (Paralithodes Camtschaticus)