dc.contributor.author | Svorken, Marianne | |
dc.contributor.author | Isaksen, John Roald | |
dc.contributor.author | Dreyer, Bent | |
dc.date.accessioned | 2017-01-03T08:00:25Z | |
dc.date.available | 2017-01-03T08:00:25Z | |
dc.date.created | 2016-12-19T14:42:53Z | |
dc.date.issued | 2016 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-8296-460-9 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2426069 | |
dc.description.abstract | Fjordlinjer har vært benyttet siden 2004. Den gang for beskyttelse av kyst- og fjordtorsk. Etter kystfiskeutvalgets innstilling, ble det tatt grep for også å tilrettelegge for småskala fiskeri gjennom å beskytte mot konkurranse fra større fartøy. Fra 2013 ble det etablert et generelt forbud mot å fiske med fartøy større enn 15 meter innenfor fjordlinjene. Etter år med midlertidige ordninger, pågår det for tiden en revidering av fjordlinjereguleringene, som involverer mange forvaltnings¬organ. Parallelt har Nofima, på oppdrag fra Fiskeri- og havbruks¬næringens forskningsfond (FHF), sett nærmere på hvilken effekt fjordlinjene har hatt, og kan ventes å få for ulike aktører som omfattes av reguleringene. Denne rapporten redegjør for sentrale funn i dette prosjektet. Innledningsvis gis en kort beskrivelse av fjordlinjenes historie og bakgrunn. Deretter drøftes fjordlinjenes iboende dilemma mellom bruk og vern – en kjent arealkonflikt langs kysten – og de formål de er satt til å oppnå. En egen analysemodell er utviklet for å studere konsekvenser av område¬reguleringer. To områder hvor fjordlinjene er viktige – Varangerfjorden (seinot) og Troms og nordre Nordland (sildenot) – er analysert inngående. Casene belyses ved hjelp av statistikk og intervjuer med næringsaktører som på ulike vis berøres av disse fjordlinjene. Det blir påpekt at forventingene knyttet til fjordlinjene er forskjellig i de to casene som studeres. Mens målet om å beskytte små fartøy er sterkt vektlagt i det avgrensede området Varangerfjorden, er intensjonene med fjordlinjene i Troms og nordre Nordland å ivareta økonomisk bærekraft i sildefisket. I resultatene trekker vi frem tap og nytte som følge av denne reguleringsformen. Med utgangs¬punkt i funnene drøftes det hvilke metodiske utfordringer som oppstår når effekten av reguleringsformen skal analyseres. Samtidig gis det råd om egnede virkemiddel for å dempe konfliktene som oppstår ved fjordlinjereguleringer. | |
dc.description.abstract | Rapport/Report 60/2016 - English summary | |
dc.language.iso | mis | |
dc.publisher | Nofima AS | |
dc.relation.ispartof | Nofima rapportserie | |
dc.relation.ispartofseries | Nofima rapportserie | |
dc.relation.uri | https://nofimaas.sharepoint.com/sites/public/_layouts/15/guestaccess.aspx?guestaccesstoken=oRDbbBEHYCZfT8rP8I2AT6oDiwKP4VsANiZmMIfG3Po%3d&docid=01c44401686fb46ccbecc7a3e6a750053&rev=1 | |
dc.title | Fjordlinjene – for hva og for hvem? | |
dc.title.alternative | Rapport/Report 60/2016 - English summary | |
dc.type | Research report | |
dc.source.pagenumber | 53 | |
dc.source.issue | 60/2016 | |
dc.identifier.cristin | 1415187 | |
dc.relation.project | Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond: 901218 | |
dc.relation.project | Nofima AS: 11648 | |
cristin.unitcode | 7543,2,3,0 | |
cristin.unitname | Næring og bedrift | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |