Fjordlinjene – for hva og for hvem?

Abstract

Fjordlinjer har vært benyttet siden 2004. Den gang for beskyttelse av kyst- og fjordtorsk. Etter kystfiskeutvalgets innstilling, ble det tatt grep for også å tilrettelegge for småskala fiskeri gjennom å beskytte mot konkurranse fra større fartøy. Fra 2013 ble det etablert et generelt forbud mot å fiske med fartøy større enn 15 meter innenfor fjordlinjene. Etter år med midlertidige ordninger, pågår det for tiden en revidering av fjordlinjereguleringene, som involverer mange forvaltnings¬organ. Parallelt har Nofima, på oppdrag fra Fiskeri- og havbruks¬næringens forskningsfond (FHF), sett nærmere på hvilken effekt fjordlinjene har hatt, og kan ventes å få for ulike aktører som omfattes av reguleringene. Denne rapporten redegjør for sentrale funn i dette prosjektet. Innledningsvis gis en kort beskrivelse av fjordlinjenes historie og bakgrunn. Deretter drøftes fjordlinjenes iboende dilemma mellom bruk og vern – en kjent arealkonflikt langs kysten – og de formål de er satt til å oppnå. En egen analysemodell er utviklet for å studere konsekvenser av område¬reguleringer. To områder hvor fjordlinjene er viktige – Varangerfjorden (seinot) og Troms og nordre Nordland (sildenot) – er analysert inngående. Casene belyses ved hjelp av statistikk og intervjuer med næringsaktører som på ulike vis berøres av disse fjordlinjene. Det blir påpekt at forventingene knyttet til fjordlinjene er forskjellig i de to casene som studeres. Mens målet om å beskytte små fartøy er sterkt vektlagt i det avgrensede området Varangerfjorden, er intensjonene med fjordlinjene i Troms og nordre Nordland å ivareta økonomisk bærekraft i sildefisket. I resultatene trekker vi frem tap og nytte som følge av denne reguleringsformen. Med utgangs¬punkt i funnene drøftes det hvilke metodiske utfordringer som oppstår når effekten av reguleringsformen skal analyseres. Samtidig gis det råd om egnede virkemiddel for å dempe konfliktene som oppstår ved fjordlinjereguleringer.

Rapport/Report 60/2016 - English summary