Uttesting av kunstig agn til snøkrabbe (Chinoecetes opilio)

Abstract

Det mest vanlige agnet brukt under snøkrabbefiske i da er akkar. Ut fra etiske og økonomiske betraktninger er det viktig å erstatte dagens agn med alternative restråstoffkilder som har liten alternativ anvendelse. Målet med prosjektet var derfor å teste ut ulike restråstoffkilder egnethet som agn i fiske etter snøkrabb. Det var betydelig svakere fangst basert på kunstig agn, sammenlignet med tradisjonell agn av akkar og sild. Av de kunstige agnene med attraktant var det rekeskall som ga best resultat ved første agnforsøk, etterfulgt av blåskjell og akkar. Hydrolysert makrell, sild, torskerogn og snøkrabbe som attraktantkilde var betydelig dårligere. I andre runde kuttet vi ut de dårligste agnene og testet videre de som kom best ut. Her var det også betydelig bedre fangst på tradisjonell frossen akkar og sild. Liten fangst og ubetydelige forskjeller på agn med attraktant. Lekkasjen av luktstoffer fra det kunstige agnet ser ut til å gå saktere ved lave temperaturer. Det må gjennomføres nye lab- og feltforsøk for å avdekke virkestoffene i naturlig agn, som kan anvendes i kunstige agn. Spesielt var det overraskende at hydrolysat laget av akkar fanget dårlig en reke både i lab og i feltforsøk da akkar regnes for å være det beste agnet til snøkrabbe. Det er behov for justering av både agnets lekkasjeevne og luktstoff for å kunne konkurrere med tradisjonell frossen agn av akkar som brukes i dag.

Uttesting av kunstig agn til snøkrabbe (Chinoecetes opilio)