Verdiskaping og ringvirkninger fra fiskeflåten i 2021

Abstract

Fiskeriene har stor betydning for bosetting og næringsutvikling i mange kommuner. Den direkte verdiskapingen er fordelt på cirka 250 kommuner, om man også tar med de indirekte effektene er det vel 360 kommuner som har ringvirkninger fra fiskeflåten. Sysselsettingseffektene fra aktiviteten i fisket i 2021 var om lag 18 800 sysselsatte. Av disse jobbet 10 700 direkte i fiskeriene, mens 8 100 jobbet i leverandørbedrifter. Dette utgjør om lag 16 600 årsverk. Fiskeribedriftene er i stor grad konsentrert i Nord-Norge og på Vestlandet, slik at de samlede ring-virkningene er størst i disse regionene. Samlet sysselsetting er størst i Troms og Finnmark (3800), Møre og Romsdal (3400), Vestland (3200), og Nordland (3000). Det understrekes at deler av tallgrunnlaget som er presentert er modellberegninger, og dermed innebærer noe usikkerhet. Norske fiskerier gir betydelig verdiskaping. Våre analyser tilsier at det i 2021 ble generert netto verdiskaping1 for 21,4 milliarder kroner fra fiskeriene. Av disse ble 13,8 skapt direkte i fiskeriene, mens 7,6 milliarder stammer fra ringvirkninger hos flåtens leverandører. Den direkte verdiskapingen i fiskeriene fordeler seg med 46 % som arbeidsgodtgjørelse til fiskerne, 45 % som overskudd til kapitaleierne og 9 % i skatt til stat, fylker og kommuner Vi har estimert størrelsen av bedriftsskatten og skatt på alminnelig personinntekt som understøttes av aktiviteten i sjømatnæringen. Vi finner at de samlede skatteeffektene i 2021 er på om lag 5,8 milliarder. Som normalen er i denne typen analyser, går brorparten av skatten til staten. Våre beregninger peker på at om lag 4,9 milliarder kroner i skattebetaling går til staten, mens rundt 720 millioner kroner går til kommunene. Av de samlede skatteeffekter er om lag 1,3 milliarder kroner bedriftsskatt betalt av flåten, mens 680 millioner kroner kommer fra leverandørbedrifter, 1,3 milliarder kroner kommer fra personlig skatt på alminnelig inntekt, mens de resterende 2,5 milliarder kommer fra andre poster (trygdeavgift, trinnskatt, og arbeidsgiveravgift). Rapporten viser også grunnlaget for denne verdiskapingen, og drøfter noen av de viktigste drivkreftene for verdiskaping og ringvirkninger: I 2021 ble det eksportert 1,7 millioner tonn fisk fra den fangstbaserte delen av sjømatnæringen, til en verdi av 35,1 milliarder kroner, en økning på over 4 milliarder fra året før (Sjømatrådet, 2022). Vel 9 500 fiskere har dette som hovedyrke, og antall fartøy har ligget relativt stabilt på 6 000 de siste årene, men gikk ned til 5 600 i 2021. Et flertall (rundt 80 %) av fartøyene er kystfiskefartøy på under 11 meters lengde, mens rundt 60 % av sysselsettingen er i kystflåten. Det ble i 2021 landet 2,59 millioner tonn fisk og skalldyr fra den norske fiskeflåten, en svak nedgang fra 2,62 millioner tonn året før (en reduksjon på 1 %). Selv med en liten reduksjon i fangstmengden, så økte den samlede førstehåndsverdien med 1,1 milliarder kroner (4,5 %), til 23,9 milliarder. Fangstvolumet har i stor grad ligget mellom 2,2 og 2,7 millioner tonn de siste 20 årene, med variasjoner basert blant annet på bestands- og kvotesituasjonen fra år til år. Førstehåndsverdien har derimot steget betraktelig, fra 9,7 milliarder kroner i 2000 til 2,5 ganger så mye i 2021. Justert for inflasjon er verdioppgangen noe mindre, men likevel på 60 %.

Ripple effects from Norwegian fisheries in 2021