Fysisk merking av oppdrettslaks. Test og evaluering av forskjellige merkemetoder

Abstract

I dette prosjektet er forskjellige metoder for ytre merking av oppdrettslaks testet og evaluert. Ytre merking er nødvendig for sikker identifisering av rømt oppdrettslaks i felt. Det er viktig for i neste omgang å kunne spore laksen tilbake til anlegget den har rømt fra. Kravet til ytre merking er at merket skal kunne sees uten bruk av spesielle hjelpemidler. Tre merkemetoder er testet: 1) Helt eller delvis (¾) fjerning av fettfinne; 2) Frysemerking og 3) Merking med visible implant-elastomer (VIE-merking). Av disse metodene er det bare fullstendig fjerning av fettfinne som tilfredsstiller kravene til holdbarhet og lesbarhet. Fettfinnefjerning er også den billigste metoden og den som er enklest å automatisere. Fettfinnefjerning synes ikke å ha negativ effekt på fiskens vekst og helse, og det forventes heller ikke at fettfinnefjerning vil medføre negative reaksjoner av betydning i markedet. Konklusjonen er at fettfinnefjerning er den merkemetoden som i størst grad tilfredsstiller kravene med hensyn på biologi, teknologi, fiskehelse-/velferd, økonomi og marked.

We evaluated different external marking methods for farmed salmon to differentiate it from wild salmon without any special tools. Once identified from external marks, the escaped salmon can be traced back to the original farm using molecular methods. Three marking methods were tested: 1) Adipose fin removal, 2) Freeze branding and 3) VIE. Of these methods, only complete removal of the adipose fin met the requirements for durability and readability and is also the cheapest and easiest method to automate. Adipose fin removal had no negative effect on growth/survival and is the best of the evaluated tagging method with respect to biology, technology, economics, market, and fish welfare/health.