dc.contributor.author | Hermansen, Øystein | |
dc.contributor.author | Dreyer, Bent | |
dc.date.accessioned | 2018-12-10T10:30:31Z | |
dc.date.available | 2018-12-10T10:30:31Z | |
dc.date.created | 2015-01-02T15:20:45Z | |
dc.date.issued | 2008 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-7251-634-4 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2576851 | |
dc.description.abstract | Distriktskvoteordningen ble introdusert i 2006 og videreført i 2007. Hensikten med denne rapporten er å evaluere hvordan ordningen fungerte i 2007. Rapporten tar utgangspunkt i de justeringene som ble foretatt av ordningen i 2007. Deretter dokumenteres det hvordan distriktskvoten ble utnyttet langs de samme dimensjonene som ble evaluert for fangståret 2006. Torskefisket i 2007 utviklet seg forkjellig fra 2006. Tilgjengeligheten var god i vinterhalvåret, og været var godt. I motsetning til i 2006 var det meste av torskekvoten til kystflåten oppfisket tidlig på året. Det påvirket også effekten av distriktskvoten. Hele distriktskvoten ble utnyttet i 2007, i motsetning til 2006 hvor bare ¾ ble fisket. Kystfartøyene fisket også en langt større andel av sine kvoter. Til tross for at ordningen isolert fungerte bedre i 2007, fikk industrien totalt tilført mer hvitfisk året før. Ordningen skulle gi økte landinger til bedrifter og økt sysselsetting i spesielt utsatte områder. Effekten av distriktskvotene er funnet relativt liten. Dette har i første rekke sammenheng med at distriktskvoten er liten. Fylkeskommunene prioriterte i liten grad mellom områder. Nesten alle produksjonsbedriftene i Nord-Norge er omfattet av ordningen. Store deler av råstoffet som omfattes av ordningen ville blitt landet i Nord-Norge også uten distriktskvoter. På bedriftsnivå konsentreres råstoffet betydelig, og et fåtall bedrifter i to vertikalt integrerte konsern kjøper store deler av landingene. Dette på grunn av at både fartøyene deres og bedriftene inkluderes i ordningen. Disse bedriftene har de beste forutsetningene for å skaffe seg råstoff på høsten. Områdebegrensningene løses opp i alle fylkene og fartøykvotene må økes betydelig for å få kvotene fisket opp. Loddtrekningen mellom fartøyene gjør at mange kvoter tildeles fartøy som med høy sannsynlighet ikke vil fiske, eksempelvis frysetrålere i Finnmark. Hovedeffekten av ordningen er en periodisering av råstoff til høstfiske. Dette tyder på at man kunne oppnådd samme effekt med et langt mindre kontroversielt og mindre administrasjonskrevende virkemiddel. | |
dc.description.abstract | Distriktskvoteordningen – Fangståret 2007 | |
dc.language.iso | mis | |
dc.publisher | Nofima AS | |
dc.relation.ispartof | Nofima rapportserie | |
dc.relation.ispartofseries | Nofima rapportserie | |
dc.relation.uri | https://nofimaas.sharepoint.com/sites/public/_layouts/15/guestaccess.aspx?guestaccesstoken=k%2bYrgpRGr%2bNxDVl%2fOWHiU9sZi%2f4iUpE4WLEPFGVnSkU%3d&docid=0820316f29dc44bc6952e3c857b1eb93c | |
dc.title | Distriktskvoteordningen – Fangståret 2007 | |
dc.title.alternative | Distriktskvoteordningen – Fangståret 2007 | |
dc.type | Research report | |
dc.description.version | publishedVersion | |
dc.source.pagenumber | 27 | |
dc.source.issue | 4/2008 | |
dc.identifier.cristin | 1189816 | |
dc.relation.project | Nofima AS: 20487 | |
cristin.unitcode | 7543,2,3,0 | |
cristin.unitname | Næringsøkonomi | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |