Alternative lavkostmetoder for fiske av kråkeboller

Abstract

Målet for dette prosjektet er å utvikle nye metoder for fangst av kråkeboller som kan være kostnadseffektive både i forhold til nødvendig infrastruktur (fartøy og utstyr) og driftskostnader. Disse nye metodene benytter seg av kråkebollenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere) på objekter på havbunnen (passive fangstredskaper). En serie eksperimentelle forsøk ble gjort for å teste egnetheten til tre typer feller for kråkeboller og finne den optimale ståtiden for hver redskapstype samt å prøve ut to typer agn. Resultatene viser tydelig at de runde sammenleggbare teinelignende fellene som ble testet var de mest effektive med de høyeste fangstratene. De enkle taufellene var også effektive for å trekke til seg kråkeboller fra et større område og kan være nyttige i kombinasjon med ROV-fangst eller innsamling med dykkere.

Den optimale ståtiden for fellene var 7 døgn (± 1-2 døgn) og dette er den ståtiden vi anbefaler for kommersiell fangst. Imidlertid kan lokale miljøforhold (f.eks. næringstilgang), bunntopografi og tetthet av kråkeboller påvirke den optimale ståtiden og potensielle fiskere må ta dette i betraktning.

Forsøkene viste tydelig at fisk (sild) var et mer effektivt agn enn stortare, men fisk gav også mye større bifangst av andre bunndyr. Jo mer agn jo mer fangst (både med sild og stortare som agn) men den høyere fangstraten må veies opp mot kostnaden ved større agnforbruk og tiden som går med til egning. En enklere egningsmetode bør utvikles, for eksempel innsydde lommer i notlinen (agnpose)som fellene er laget av. Det anbefales å bruke minst to agnposer per felle, men flere agnposer vil øke fangsten.

De kommersielle forsøkene som ble gjennomført viser at det er av avgjørende betydning å ha kunnskap om forekomst og tetthet av kråkeboller i et område før man setter i gang med fangst. Denne kunnskapen kan man få gjennom å fiske i et område over lang tid eller ved å foreta raske og relativt rimelige forhåndsundersøkelser ved hjelp av små ROVer av typen som brukes til inspeksjoner av anlegg og fortøyninger i oppdrettsnæringen.

Denne studien viser tydelig at det fins betydelig potensial i å utvikle et fiskeri etter kråkeboller ved hjelp av passive fangstredskaper. Både for direkte salg og for innsamling av kråkeboller som skal mellomlagres og fôres for å øke rogninnholdet. Resultatene vil bli brukt videre i oppfølgingsprosjekter med Lyngsskjellan AS (Lyngen) og Capefish AS (Honningsvåg) der en ønsker å utvikle teknikkene i kommersiell skala. Førstnevnte ønsker å forsyne det norske markedet med ferske kråkeboller og sistnevnte ønsker å eksportere kråkeboller levende til internasjonale markeder.