Sammenslåing av fartøygruppene seitrål og torsketrål – et kunnskapsbidrag

Abstract

Et mer utfyllende sammendrag gis kapittel 1. Regjeringen har foreslått å slå sammen gruppene sei- og torsketrål for å forenkle kvotesystemet. På oppdrag fra Møre Trållag og Sjømat Norge tar denne rapporten for seg historikk, fangst- og landingsmønster og effekt av kvotebytteavtaler for seitrålgruppen. Mulige sammenslåingsmodeller og resulterende kvotefaktortildelinger beskrives. Seitrålgruppen oppstår gjennom endring av fisketillatelser. Med basis i tidligere års fangst omgjøres tråltillatelser i perioden 1979–81 til industritråltillatelse. Dette avgrenser fiskemulighetene til konsumfiske bare sør for 65 N. Senere ble denne omdefinert til nordsjøtillatelse og i 1996 ble de såkalte skalleseitrålerne skilt ut med etablering av en egen seitrålkonsesjon. Gruppen driver i dag et fiske primært etter sei langs hele norskekysten, men også etter uer og torsk og andre arter. Det er generelt lite bifangst i alle fiskeriene. Spesielt sei leveres i betydelig grad til foredling i Norge. Kvotebytteavtalene gir en viss negativ estimert effekt for gruppen. Ved en eventuell sammenslåing av torsk- og seitråltillatelsene kan seitrålfartøyene eksempelvis tildeles kvotefaktor torsk basert på den historiske avsetningen av torsk til gruppen. En modell tilsier tildeling av 0,112 faktor torsk per faktor sei i nord. Det beskrives også modeller for fordeling av konverterte og utløpte strukturkvoter.

The authorities have proposed to merge the fishing permit groups cod trawlers and saithe trawlers to simplify the Norwegian quota system. This report describes the historic development of the saithe trawlers and their harvesting and landing patterns. Different models for quota factor allocation when merging the groups are described.