| dc.description.abstract | Prosjektet hadde til hensikt å undersøke potensialet for intensivt oppdrett av lomre. Hovedfokus var på produksjon av yngel. Stamfisk ble fanget med garn utenfor Senja, og transportert til Havbruksstasjonen i Tromsø. Det var noe dødelighet forbundet med fangst og transport, men hovedandelen av fisken tålte behandlingen godt, og begynte etter kort tid å ta til seg fôr. Egg og sperm ble samlet ved stryking i perioden fra slutten av mai til begynnelsen av juni. Befruktningsraten var nær 90%. Eggene klekket gjennomsnittlig ved 117 døgngrader etter befruktning, og den gjennomsnittlige dødeligheten under inkubasjonsperioden var på 26 %. Det ble ikke observert forhøyet dødelighet hos stamfisken etter stryking, noe som forsterker inntrykket av at lomren er en robust fisk som tåler håndtering. I fasen fra klekking til metamorfose (startfôringsperioden) ble tre ulike produksjonsprotokoller testet ut. Protokollene varierte med hensyn på vannmiljø, lysmiljø og fôringsregime. I protokoll 1 ble det brukt kontinuerlig lys som varierte mellom 2400 og 2800 lux. I protokoll 2 og 3 ble brukt kontinuerlig lys som varierte mellom 250 og 300 lux. I protokoll 1 ble det brukt vannflow på 0.6 L/min, og et filter på 350m ved utløpet av karet. I protokoll 2 ble vannflowen økt til 0.8-0.9 L/min mens filteret var uforandret. I protokoll 3 var vannflowen den somme som i protokoll 2 mens filteret ved utløpet var grovere (500 m). Filtrert sjøvann med in situ temperatur ble brukt i alle protokoller, og temperaturen varierte mellom 7.5 og 11.7 ºC. Protokoll 3 skilte seg fra protokoll 1 og 2 med en betydelig lavere dødelighet. Vi tror at forskjellene i fôringsregime var den viktigste årsaken til de observerte forskjeller i dødelighet. I protokoll 3 ble larvene fôret med en kombinasjon av Artemia og tørrfôr fra dag 30, mens larvene i protokoll 1 og 2 fikk bare Artemia i samme periode. | |
